1. mai internasjonal tale
1. mai hønefoss 2009
På vegne av den kurdiske kulturforeningen i ringerike ønsker jeg å gratulere alle med 1.mai dagen. Den kurdiske kulturforeningen i Ringerike ble stiftet i 20++ og har som mål å skape forståelse og dialog mellom kurdere og etniske norske. Foreningen med dets medlemmer ønsker å være en aktiv deltager i Ringerike og mener at integrering forutsetter gjensidig forståelse for hverandres kultur. Foreningen vil takke 1.mai komiteen for deres velvilighet overfor vår ønske om delta og bidra i 1.mai dagen.
1.mai dagen har i over 100 år vært en dag for å markere internasjonal solidaritet, felleskap , demokrati og arbeiderens rettigheter. Det har vært en dag for vise stadig motstand mot tyranni, undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd. Det har vært en kamp for aktivt å påvirke samfunnet og dets utvikling, men også en kamp for å understreke den enkelte menneskets rettigheter og egenverdi. Fra ulike hold i samfunnet blir det i dag hevdet at 1.mai dagen har gått ut på dato, at den er betydningsløs og behovet for å markere denne dagen ikke er der lenger. Disse påstandene mener jeg ikke har hold i virkeligheten, for behovet for å markere 1.mai er av største nødvendighet, spesielt i disse ustabile tider. Finanskrisen har vist oss hvor sårbare arbeidsplasser kan være, den har vist oss at arbeidere må kjenne sine rettigheter slik at de ikke utnyttes. Trusselen fra Klimaforandringer må ikke glemmes, den må tas alvorlig, 1. Maidagen er med på sette fokus på fellesproblemer som kun kan løses gjennom fellessamarbeid. 1.mai dagen er også en dag hvor internasjonal solidaritet fremheves. Det er en dag der vi i den rike delen av verden skal bry oss om de som har mindre enn oss, de som undertrykkes, de som ikke høres. Det er disse vi skal støtte. Vi har kommet langt påvei i Norge når det gjelder lovfestede rettigheter for arbeidstakere, vi skal forsette med å utvikle dette samtidig som vi vier oppmerksomhet til arbeidere i andre land som fortsatt kjemper for at arbeidstakere skal ha en bedre rettsposisjon. I en globalisert verden er vi alle naboer, dette gjør at vi plikter å hjelpe de som trenger det, at vi er deres stemmer når de selv er hindret fra å snakke selv. Vi må så ofte som det trengs påpeke at menneskerettigheter er universelle, for alle har rett til og ytre seg, utrykke seg, bli hørt og er beskyttet mot maktmisbruk fra myndighetene. Som representant fra den kurdiske kulturforeningen ønsker jeg å dele med dere hvordan den kurdisk situasjonen er.Selv om Saddam Hussein i 2003 ble fjernet i 2003 og kurdere i Irak endelig fikk sin fulle frihet lever kurdere i Iran, Syria og Tyrkia under meget kritikkverdige forhold.
I Syria har kurderne vært utsatt for forfølgelse og tvangsflytting. De lever uten statsborgerskap og har begrensede rettigheter. De syriske myndighetene bruker harde virkemidler for å stoppe kurdernes rett til og ytre seg. De fleste kurdere som er bosatt i Syria er arbeidsledige, de er arbeidsledige fordi myndighetene har usynligjort kurderne. I Tyrkia har kurderne som ledd i EUs krav til Tyrkia fått enn noe bedre rettsplass. Dog blir kurdiske partier nøye overvåket og motarbeidet. Den kurdiske opposisjonen er nøye overvåket og blir stadig motarbeidet.
I Iran er det høy arbeidsledighet blant kurderne, dette skyldes at presteskapet overhodet ikke prioriterer de kurdiske områdene. Samtidig blir journalister og menneskerettighetsaktivister som påker presteskapets forskjellsbehandling arrestert og fengslet uten dom.
Derfor ser kurdere ingen annen utvei enn å legge til side sin kurdiske identitet i håp om å øke mulighetene for å finne jobb slik at de kan forsørge sine.
Nok en gan gratulerer med dagen!
Takk
Den kurdiske kulturforeningen i Ringerike
Tips en venn
Utskriftsvennlig versjon
Vanlig tekst